Show simple item record

dc.contributor.advisorDrangsholt, Finn
dc.contributor.authorNesset, Dag Robert
dc.contributor.authorJohannesen, Håkon Rokne
dc.contributor.authorBukholm, Kjell Gunnar
dc.contributor.otherAndersen, Geir
dc.contributor.otherSimensen, Rune
dc.date.accessioned2019-10-09T10:50:38Z
dc.date.available2019-10-09T10:50:38Z
dc.date.issued2011-05-31
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12199/2898
dc.descriptionI denne oppgaven ble det redegjort for passivhuskriteriene for yrkesbygg, relevante myndighetskrav og retningslinjer som stilles til bygningskonstruksjonen, tekniske installasjoner og inneklima. Dette ble gjort for å belyse de positive og negative forholdene ved å bygge etter den kommende Passivhus standarden for yrkesbygg. Oppgaven ble løst ved å analysere energiforbruket via energioppfølging sentral(EOS), praktiske målinger, vurdering av bygget opp mot Prosjektrapport 42 og test av VAV systemet. Tallmaterialet gruppen kom frem til er så sammenlignet med de teoretiske beregnede verdiene. Bygget tilfredsstiller kravene i Prosjektrapport 42 selv om oppvarmingsbehovet er 2,7 % høyere enn tillatt. Konstruksjonen som helhet ble vurdert som godt oppført men dører, takvinduer/overlyskupler og tak burde det vært funnet bedre løsninger for. Dører og takvinduer/overlyskupler hadde for dårlig U-verdi, mens det under befaring ble funnet lekkasje i taket. Spørreundersøkelsen utført tyder på svingninger i temperatur og små ventilasjonsmengder. Dette ble også bekreftet av våre målinger. Ettersom bygget er såpass tett burde det bli tatt bedre hensyn til brukernes opplevelse av bygget. Det beregnede energiforbruket i bygget var lavt som henger sammen med at bygget er oppført med gode styringssystemer og energieffektivt utstyr. Dette ble bekreftet under analyse av tall, og test av temperaturgjenvinningsgrad på roterendeen_US
dc.description.abstractdenne oppgaven ble det redegjort for passivhuskriteriene for yrkesbygg, relevante myndighetskrav og retningslinjer som stilles til bygningskonstruksjonen, tekniske installasjoner og inneklima. Dette ble gjort for å belyse de positive og negative forholdene ved å bygge etter den kommende Passivhus standarden for yrkesbygg. Oppgaven ble løst ved å analysere energiforbruket via energioppfølging sentral(EOS), praktiske målinger, vurdering av bygget opp mot Prosjektrapport 42 og test av VAV systemet. Tallmaterialet gruppen kom frem til er så sammenlignet med de teoretiske beregnede verdiene. Bygget tilfredsstiller kravene i Prosjektrapport 42 selv om oppvarmingsbehovet er 2,7 % høyere enn tillatt. Konstruksjonen som helhet ble vurdert som godt oppført men dører, takvinduer/overlyskupler og tak burde det vært funnet bedre løsninger for. Dører og takvinduer/overlyskupler hadde for dårlig U-verdi, mens det under befaring ble funnet lekkasje i taket. Spørreundersøkelsen utført tyder på svingninger i temperatur og små ventilasjonsmengder. Dette ble også bekreftet av våre målinger. Ettersom bygget er såpass tett burde det bli tatt bedre hensyn til brukernes opplevelse av bygget. Det beregnede energiforbruket i bygget var lavt som henger sammen med at bygget er oppført med gode styringssystemer og energieffektivt utstyr. Dette ble bekreftet under analyse av tall, og test av temperaturgjenvinningsgrad på roterende
dc.language.isonben
dc.publisherHøgskolen i Osloen
dc.subjectEnergiregnskapen
dc.subjectPassivhusen
dc.subjectSkolebyggen
dc.titleEnergiforbruk i landets første passivhusskoleen
dc.typeBachelor thesisen
dc.type.resourceTexten_US
dc.relation.bachelorBachelor i Ingeniørfag- energi og miljø i byggen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record