Show simple item record

dc.contributor.authorAndersen, Patrick Lie
dc.contributor.authorSeland, Idunn
dc.date.accessioned2019-04-05T07:34:02Z
dc.date.available2019-04-05T07:34:02Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-7894-686-2
dc.identifier.issn1893-9511
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12199/1312
dc.description.abstractTo generasjoner norske ungdommer har vokst opp med fritidsklubber, og fritidsklubber i Norge har blitt begrunnet med en blanding av sosialpolitiske og kulturpolitiske argumenter for klubbenes eksistens og aktivitetene som klubbene tilbyr. Når fritidsklubbene ses som sosiale møteplasser, gjør dette klubbene til en interessant arena for det statlige folkehelsearbeidet. I de store trekk er det små folkehelsemessige forskjeller mellom ungdom som går på fritidsklubb eller på ungdomshus, og ungdommer som ikke gjør det. Ungdom med utfordringer som faller inn under folkehelsepolitiske problemstillinger, er likevel i noen grad å finne på fritidsklubber i store og mellomstore kommuner, og de er der ofte. Disse ungdommene har likevel sterkere sosiale relasjoner med jevnaldrende enn ungdom som ikke går på fritidsklubb. Det er mulig å tenke seg at det er miljøet på fritidsklubben som har gitt dem muligheten til å knytte slike relasjoner. Publikasjonen kan bestilles, pris kr.90,-en
dc.language.isonben
dc.publisherOslo NOVAen
dc.relation.ispartofseriesNOVA Notat;1/2019
dc.subjectFritidsklubber, ungdomen
dc.titleFritidsklubber i et folkehelseperspektiv. Analyser av statlige dokumenter 2007–2017 og Ungdata 2015–2017en
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/palian/en
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/iduse/en
fagarkivet.author.emailpubl-nova@oslomet.noen
fagarkivet.source.pagenumber51en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record